Kulturminner

Betongstatue av sementarbeider med sementsekk laget av Arne Durban i 1943 for CPC. Skulpturen var plassert i lunden mellom Kontoret og Sekkefabrikken der grave- og opplastemaskinen står. I 1992 ble sementarbeideren flyttet til inngangen til Cementmuseet i det tidligere snekkerverkstedet. Fra 2021 midlertidig plassert ved bibliotek og innbyggertorg på fabrikktomta.

I dag står kun en av de to pipene, som tidligere var Slemmestads kjennemerke, igjen på høyden ved siden av slambassengene. Pipa er etter fabrikkens siste rotérovn, ovn 9.

Det grå “monsteret” utenfor museet arbeidet i sin tid i kalksteinsbruddet på Langøya.
Lastemaskinen har fått siden egen side med historie og film – les mer.

Ved CPC hadde man fremstilt sement etter “våtmetoden” siden 1913, for å begrense støvplagen. I slambassenget ble slammet oppbevart før det ble brent i ovnene.
Slambassengene har egen side  – les mer.

Pipa var eneste teknisk-industrielle kulturminne fra fabrikkens første år – ca 1890.  Den hørte til fyrhuset og tønnefabrikken.  Damp fra kjelen ble brukt til forming av tønnestav og til oppvarming av bygningene rundt.  Den ble bygd av 17 000 teglstein, som var laget på fabrikkens eget teglverk. Pipa var opprinnelig 22 meter høy, men ble forkortet i flere runder innen den ble revet i 2021. Pipa ga navn til den siste pub’n som holdt til her, ‘The Pipe’.

Pilar for transportbånd. Kalkstein, gips og kvarts ble fraktet fra steinbrygga på transportbånd til møllene.
Revet 2022.

Brukes til lagring av ferdig sement med ulik kvalitet i ulike siloer.  På det meste rommet siloene tilsammen nærmere 100.000 tonn.  De minste siloene på kaia med det blå Norcem-merket, ble bygd i 1938 og revet 2022. De største, som er 70 meter høye, er fra rundt 1970.  Disse er fortsatt i bruk. Sementen skipes inn fra Brevik, blant annet med lekteren Fjordkalk, til Slemmestad før videre transport til hele Østlandsområdet med bil.

Den eldste sementsiloen til fabrikken. Bygd ca. 1911 og revet i 2022. Den skilte seg ut fra de andre bygningene med sine karakteristiske horisontale ‘betongbelter’ og etter hvert trær på taket.

 – TILBAKE –