Industrihistoriske stopp

A. Enerboligen. Fabrikkens første arbeiderbolig. Opprinnelig 8 rom og 8 kjøkken. I dag 3 leiligheter.

B. Drosjebua, oppført i 1933 som bensinstasjon. Har fungert som sentral for utlevering av varer og drosjebu.

C. Tango-gårda. Oppkalt etter «Tango’n», snekkeren som bygget disse fem arbeiderboligene omkring år 1900. Det var fire leiligheter i hver. Også kalt Rødgårda.

D. Badet. Folkebad fra 1920-70-årene med badstu, badekar og dusjer til arbeiderne og deres familier. Formennene hadde egne avlukker. Trappen fungerte som et «speakers corner».

E. Sekkefabrikken. Bøkring av tønner ble utført her tidlig på 1900-tallet etterfulgt av papirsekken frem til 1980-tallet. Nå huser bygningen kulturhus.

F.  Lastemaskinen. Brukt i kalsteinsbruddet på Langøya utenfor Holmestrand fra 1927 til 1955 som grave- og opplastemaskin. Er Cementmuseet største gjenstand, veier hele 100 tonn.

G. Portnerstua. Her stemplet arbeiderne inn og ut hver dag. I bruk fra 1920 til nedlegging av fabrikken i 1989.

H. Kontoret. Administrasjonsbygg for sementfabrikken gjennom alle år. Opprinnelig en enetasjes bygning med trapp ut mot lunden.

I. Laboratoriet. Fabrikkens «hjerte». Her ble sementkvaliteten utprøvd gjennom kjemisk behandling, strekk- og trykkbelastning.

J. Slambassengene. Sement blandet med vann ble her holdt i sirkulasjon -øktelageringskapasiteten og redusere støvplagen. Største basseng lagret hele 12000 m3 slam.

K. Siloer. Til lagring av sement. De største er over 70 meter høye og bygget i første halvdel av 1970-tallet.

 

 

Se fortellingen «Sementen som bygde Slemmestad».