Christiania Portland Cementfabrik kjøpte sitt første skip i januar 1897, lstedamperen Cement No 1, og i årene som fulgte utviklet CPC seg til et ikke ubetydelig rederi i indre Oslofjord. Fabrikken eide i løpet av de 90 årene den eksisterte 12 dampskip, 7 motorskip, 10 motorfartøyer og 48 lektere. I tillegg kjøpte sementfabrikken seg inn som deleier i flere rederier.
Transporten av kalkstein fra Langøya til Slemmestad og transporten av ferdig sement fra Slemmestad til Oslo, var det naturlige grunnlaget for CPCs rederivirksomhet. Etter dagens målestokk var ikke fartøyene av de største, verken lekterne, taubåtene eller lastebåtene. Men i den siste perioden før avviklingen av sementproduksjonen anløp daglig en 5000 tonns lekter og en 1500 tonns lastebåt Slemmestad, begge eid av Norcem som nå hadde overtatt CPC.
Den daglige driften av rederiet CPC krevde ikke den store innsatsen fra landsiden. Båtene med C’en i skorsteinen kom og gikk. Lekterne hang trofast på slep, enten de kom med kalkstein fra Langøya, eller forlot Slemmestad med sement i rommet. Når vinterkulda dempet byggevirksomheten, eller isen stengte fjorden, ble CPC-båtene lagt opp eller leid ut til kystfart. Befraktningen ble gjort av meglere i hovedstaden og ble ordnet på kort tid.
Eksporten økte. Spesielt Latinamerika ble et viktig marked for sement fra Slemmestad. CPC chartret dampskip til å frakte sementen til utlandet. I april 1927 befraktet CPC en 4000 tonns damper til å ta full last, “c.i.f. Buenaventura, Colombia”. Noen måneder senere ble 18000 tønner sement skipet med M/S Knute Nelson til samme sted. Rederidrift og befraktning skilte etterhvert lag. Aktiviteten i
og omkring Oslofjorden ble håndtert fra Slemmestad, mens skipingen til utlandet ble ivaretatt av kontoret som var etablert i Oslo. Sementeksporten til Sør-Amerika økte og CPC ble medeier i Syd-Pacific Linjen. En lastedamper og to mindre fartøyer ble innkjøpt. I 1934 kjøpte CPC en part i et motortankskip. Året etter lånte Christiania Portland Cementfabrik ut 20 000 pund til skipsaksjeselskapet Varild. Samtidig økte og fornyet CPC sin flåte av lektere og slepebåter til farten i Oslofjorden. Neste investering i utenriksfart var partskjøp av en fruktbåt på 8000 tonn. Båten ble timechartret til den italienske regjeringen for 22 måneder, og leien på 270 pund hver måned ga CPC en brukbar inntekt.
I 1939 kjøpte CPC dampskipet Start for å frakte kull til Slemmestad. Kjøpet innebar også at sementfabrikken overtok alle aksjene i Dampskips Aksjeselskapet Start og ble sittende med dem i flere år framover. Selskapet Start var også eier av lastebåten
Rilda som ble kjøpt i 1939. D/S Start forsvant i Nordsjøen i 1940, men ble erstattet av dampskipet Brask på 8000 tonn som også gikk inn i Start-selskapet. I 1948 solgte CPC Startselskapet til skipsreder Erling Mortensen.
Oppbyggingen, både av fabrikken og flåten av lektere og taubåter, krevde innsats etter krigen. CPC konsentrerte seg derfor om sine egne båter i Oslofjorden i mange år framover. Første i 1958 var CPC tilbake i rederiaktivitet utenom sementflåten. Sammen med rederiet Leif Høegh & Co. A.S, som var aksjonær i sementfabrikken, kontraherte CPC passasjerskipet Europafergen til farten mellom Varberg og Grenå.
Investeringen ga så godt utbytte at enda et skip ble kjøpt i 1964.
Utsikten i shipping var lyse på 60-tallet. CPC og Høegh diskuterte derfor også andre aktiviteter. Planer ble utarbeidet for å kontrahere en 21 800 tonns bulkcarrier, men dette prosjektet kom ikke videre enn til planstadiet.
Som følge av hard konkurranse i fergefarten i Øresund, ble CP og Høegh-rederiets engasjement avviklet i 1965. De to fergene som ble solgt, satte dermed sluttstrek for Christiania Portlands rederivirksomhet utenom sementbåtene.
Utdrag fra boken “Cementbåtene – rederihistorie gjennom hundre år” av Erik Jacobsen. Tangen Maritime Forlag 1997.