logo cementmuseet

Slemmestad Cementmuseum



Boliger

Enerboligen

I Nyveien 3, med tidligere adresse Bryggeveien 2,  finner vi den eldste arbeiderboligen. Bygget  av Christiania Cement-Aktiebolag, det tysk-svenske selskapet som startet sementfabrikken i 1888.  Boligen er omtalt i en branntakst fra september 1890: “Arbeiderbolig af Mur i 1 Etage & Kvist indeholder 8 Værelser og 8 Kjøkkener”. Den er senere ombygd og har i dag 3 leiligheter.
Foto: Liv Holmesland

To’ern

Arbeiderbolig ved Slemmestadveien, lå vis a vis der busstoppet «Toer’n» er i dag. Revet ca 1980. Bildet av huset er fra 1952, foto av boligen etter moderniseringen kan du se her. 
Foto: Ukjent. Cementmuseet.

Treerboligen

Ligger i Slemmestadveien . Huset opp til 80 mennesker på det meste.
1. mai-toget gikk tidligere fra Vaterland opp Boligveien, videre opp Kraftbakken, Slemmestadveien bort til Treer’n, rundt denne og tilbake ned til Vaterland. I dag leiligheter.
Foto: Inger-Marie M.Gabrielsen

Tangogårda

Er oppkalt etter ”Tango`n”, snekkeren som bygget husene. (Hvorfor han fikk kallenavnet Tango`n er ukjent). Husene ble også kalt Rødgårda. Fem arbeiderboliger i tre bygget omkring 1900 i Vaterlandsveien. Husene ble opprinnelig bygget for fire familier. Nr 2 var i mange år stedet for utlevering av apotekervarer fra Asker Apotek. I nr 5 ble førsteetasjen benyttet som lasarett under krigen, hovedsakelig for barn med difteri eller skarlagensfeber. I nr 6 holdt sykesøster Edith, senere søster Åse, til. Også tollere fra Oslo hadde kontor her i mange år. Slemmestad hadde hyppige skipsanløp fra Europa, Sør- og Nord-Amerika. Disse båtene fraktet ofte brennevin med for salg til folk i hele distriktet. Flere bilder av Tangogårda kan du se her
Foto: Ukjent. Cementmuseet.

Knutsestua

Boligen ligger der Bryggeveien starter. Huset stod her allerede før første forsøk på å etablere fabrikk i 1888 og er således en av de eldste bevarte boligene i Slemmestad. Boligen har fått navn etter en skomaker Knutsen som bodde der.
Foto: Liv Holmesland

Stinastua

Stinastua eller Portnerboligen ligger i Bryggeveien. Huset på Odden var i mange år CPCs portnerbolig. Da Odden var brukt som feriested for fabrikkens direktør, var det bolig for sjåføren i et rom.  Portnerkonen rengjorde i direktørboligen ytterst på Odden og i Sans Souci. 
Foto utlånt av Harald Melvold

Nesset

Direktørbolig. Bygget vinteren 1939/40.
Fikk navnet på grunn av at bygningsarbeiderne syntes det var like kaldt her som på det Karelska Nesset under vinterkrigen. I dag har kleskjeden Gant sine kontorer her.
Foto: Jørn Jensen

Kjemikerboligen

Kjemikerboligen er tegnet av arkitekt Esben Poulsson (1907-1974) og sto ferdig i 1947. Esben Poulsson er en av landets mest kjente arkitekter i denne perioden, og har blant annet vært med å tegne Skaugum og Oslo Rådhus. Huset ble bygd for å være bolig for teknisk direktør Per Lorange, men han flyttet i stedet inn på Nesset. Kontorsjef Ralph Riddervold var den første som bodde her, fram til 1961. Siden var den bolig for tre laboratoriesjefer, som på sementfabrikken ble kalt kjemikere. Derav navnet på bygningen. I dag i privat eie.
Foto: Jørn Jensen

Casablanca

Ovenfor Kjemikerboligen ligger eiendommen Casablanca, med adresse Nesset 7. Bolighuset er bygd som funksjonærbolig for sementfabrikken og sto ferdig i 1941, etter en beslutning sommeren 1939 om å bygge nye boliger for driftsbestyreren og kjemikeren. Første beboer her var Johannes Rutle (1904- 1992), kjemiingeniør (laboratoriets leder) på sementfabrikken fra 1935. I dag i privat eie.
Foto: Jørn Jensen

Sans Souci 

Bolighus i 1835. Det ble ombygd i 1920-åra og i 1940. Etter at fabrikken overtok eiendommen ble huset brukt som sommerbolig for Harald Jakhelln, som var direktør ved hovedkontoret i Oslo. Han ledet i bedriften i nesten 27 år, inntil han døde i 1939. Seinere ble bygningen brukt som funksjonærbolig. Huset ble kalt Sans Souci. Det ble revet i 1980-åra. Imidlertid kan det være mulig at dette huset var det første her, og at Stinastua ble bygd i 1830-åra.

Villa Odden

Det var enda en bygning på Odden, som i likhet med Sans Souci ble revet i 1980-åra. Det var bygd som sommerbolig for en av direktørene på fabrikken, antakelig i 1892.
Foto ukjent. Cementmuseet.

Formannsgårda

Husene er bygd mellom 1914 og 1919 og ligger i Boligveien. Fire like boliger med en leilighet i hver etasje med tre rom og kjøkken, med en komfyr og to ovner. Her var vannklosett i hver leilighet, også i kjøkkenet og bryggerhuset i kjelleren var det innlagt vann. 1950-åra ble boligene modernisert, kledd med eternittplater og fikk nye vinduer. De er igjen modernisert etter 1990, men har nå fått et mer individuelt preg.
Foto ukjent. Cementmuseet.

Brungårda

Arbeiderboligene som går under navnet «Brunegårda», ble bygd ut mellom 1916 – 1920 med sementfabrikken som byggherre. Navnet fikk de fordi de fra begynnelsen av var kledd i brunmalt panel. I 1950-åra ble de kledd med eternittplater. Etter 1990 er de modernisert.
Illustrasjonen er hentet fra jubileumsskrift for CPC 1942

Murtoget

Ovenfor ”Brungårda” lå 12 arbeiderboliger, kalt Murtoget. Det var en rekke med hvite lave tomannsboliger i mur, akkurat som jernbanevogner. Ti av dem lå på oversida av veien, men helt øverst ved krysset lå det to stykker på nedsida av veien. Disse to er de eneste som er bevart. Murtoget ble bygd i 1915-1916.  De hvite bygningene midt i bildet er Murtoget. På bildet ser vi også Brungårda i bakgrunnen og Heimannsgårda på oversiden.
Foto: Cementmuseet

Heimanssgårda

På oversida av ”det nye Murtoget” ligger fire like arbeiderboliger med adresse Heimansbakken. Heimansgårda er bygd i 1910. Alle er i to etasjer og inneholder fire leiligheter med to rom, kjøkken og gang. Loftet var innredet til tørkeloft og boder. I kjelleren var det bryggerhus, husholdningskjeller og vedkjeller.  Her var også uthus som inneholdt doer, de er borte i dag.
Foto: Jørn Jensen

Besøk oss!

Skoleklasser og andre grupper er velkomne til omvisning.
Kontakt Liv Holmesland på tlf 31 28 14 84 eller send e-post.

Åpningstider

  • Mandag – onsdag 11–19
  • Torsdag 11–17
  • Fredag – lørdag 11–15

Foto: Cementmuseet og Morten Flaten